Drømmetiur`n...

Jeg ligger oppå soveposen i bare stilongsen med teltåpningen på vidt gap. Kveldsolen rødmer ved sin avskjed. Det merkes i luften at den har gjort en bra dags arbeid. En orre buldrer i det fjerne, og like over meg sitter en måltrost og synger. Du verden hvor mange rare lyder den behersker. Ikke rart den blir kalt «talatrast». Tiur - tiur - tiur, erru på leik - erru på leik, kommern tru - kommern tru, fin kveld - fin kveld - fin kveld. Straks skyggen tar oss igjen kjølner det. Kong vinter kjemper en desperat kamp nå. Jeg kryper ned i soveposen og lukker teltet. Bare vagt oppfatter jeg rugdas pistring i det den trekker over leikplassen. Jeg slumrer fra det ene drømmelandet til det andre.

Selv om det er varmt og godt i soveposen, har jeg gåsehud over hele meg. Jeg vet at selveste tiuren driver akkurat nå og spiller få meter fra teltet mitt. Akkurat der jeg hadde håpet på. Mot den kommende
soloppgangen!

Var ikke det en annen lyd? Jeg syns så tydelig jeg hørte noe som liknet et «kvekk» oppe i furua like ved teltet. Jo riktig, der var det igjen. Jeg vrir kamera rolig for å se hva som sitter i treet over meg. Og ganske riktig; det er røy. Det er faktisk to damer som sitter nonchalant og småbeiter på hver sin kvist. Ikke rart sjefen «gir jernet» på senen sin nå. Han går helt av hengslene. Han rekker knapt og fullføre den ene strofen før neste tar over. KLASKKADOFF sier kamera. Alt stilner. I søkeren ser jeg en tiur stiv som en saltstøtte. Jeg sitter like rolig. Trekker ikke en gang frem filmen. Bare venter. Det hele varer bare et par sekunder, lange sekunder, før han er i full gang igjen. Det gikk bra. Jeg trekker fram filmen og fortsetter. Det skal vise seg at han etter få eksponeringer omtrent ignorerer meg. Morgensolen renner over og siler sine varmende stråler inn over skogen. Det glitrer som gull i granbaret rundt oss. Fantastisk! For et privilegium å få oppleve dette. Jeg sender en tanke til alle som ligger og sover tungt etter en sen tv-kveld. Brått ender tankeflukten min når jeg ser skyggen av en tiur på teltduken. Skal dette eventyret ingen ende ta? Hadde jeg hatt barduner på teltet, ville han ha snublet i dem nå! I kamerasøkeren ser jeg motivet. Solen er akkurat på rett sted, trestammen likeså... DER! Jeg fyrer løs, ett bilde skal jeg i hvertfall få. Sjefen stopper opp og lytter. Jeg ser frostrøyken av ånden hans glinse mot morgensolen. Jeg har klart det! Mitt drømmebilde av spillende tiur er i dette øyeblikk på film.

<Tilbake